Forsvar ute på vannet

Det å benytte seg av de mulighetene som havet har til forskjellige aktiviteter har også forsvaret sett stor nytte av. Sjøforsvaret og marinen er en veldig viktig del av vårt forsvar og overvåking av Norges grenser ute i havet. Dette gjelder ikke bare trusler i fra andre nasjoner men også overvåking av annen skipstrafikk som fiskebåter og handelsskip. En likeså viktig oppgave de har er jo å assistere og hjelpe andre i nød der ute på havet.

Sjøforsvaret

Det er flere forskjellige avdelinger innen sjøforsvaret som har til oppgave å passe på våre grenser og følge nøye med på hva som foregår der ute døgnet rundt. Marinen er en av disse avdelingene og de er igjen delt opp i flere underavdelinger. Man har fregatt skvadronen som har som hovedoppgave å jakte på fremmede ubåter og er bevæpnet med de nødvendige våpnene til å klare vanskelige situasjoner som kan oppstå. Man har avdelinger som mineryddeskvadron, undervannsbåt våpenet, korvettskvadron, marinens jegervåpen, marinens logistikkvåpen og marinestaben. Alle avdelingene har sitt spesialfelt og er utrustet da med de nødvendige materiellet som de har behov for.

Marinens historie

Mannen bak marinen var prins Christian Fredrik som i 1814 etablerte den Norske marinen. De første båtene som var i bruk på den tiden var relativt små seilbåter som også var utstyrt med årer om man hadde bruk for fremdriften uten vind. Høres kanskje ikke så avansert ut i dag men på den tiden holdt det jo for eventuelle fiender hadde jo de samme type båter som de benyttet. Men størrelsen på disse båtene økte jo betydelig med årene og man fikk da en hovedstyrke som omfattet rundt 50 kanonsjalupper og omtrent 50 kanonjoller. Det kom til kanonskonnerter, orlogsbrigg, skonnertbrigg og kuttere sånn at sjøforsvaret vårt var ganske greit på den tiden også.

Marinens historie

Dagens båter som vi har er av typen Fritjof Nansen klassen og er bare rundt 8 til 13 år gamle. Alle båtene har fått navn etter de gamle oppdagelses reisende i Norsk historie som Roald Amundsen, Fritjof Nansen, Thor Heyerdal, Helge Ingstad og Otto Sverdrup. Disse båtene har det mest moderne teknologiske utstyret man kan tenke seg som er nødvendig for den oppgaven de er satt til. Fregattene er omtrent 130 meter lange og rundt 17 meter brede og fremdriften er det to dieselmotorer samt en gassturbin motor som sørger for og det gir en fart på rundt 27 knop. Fregattene er utstyrt med synkeminer, torpedorør, mitraljøser, kanoner, raketter og missiler som da er godt egnet i jakten på fremmede ubåter.

Hvert av skipene har ett mannskap på rundt 220 personer som er fordelt på befal, vernepliktige og vervede som da foruten å jakte på ubåter også brukes til oppgaver som katastrofehåndreing, overvåking og rednings aksjoner der det er påkrevd hjelp.

Ubåt

Ubåt

Norge har også sin egen ubåt avdeling og har i dag seks ubåter av typen Ula som er omtrent 60 meter lang og rundt fem meter bred. Med dieselelektrisk motor klarer den omtrent 23 knop i neddykket posisjon og rundt 11 knop oppe på overflaten.